Til alle tider har menneskene brukt planter og plantedeler, - tørt og friskt, til å pynte og dekorere inne og ute.

 

Vi kjenner alle til einerstrø på nyskurte gulv, bar på dørmatta, girlander på vegger og rundt portstolper og søyler. Og hvem har ikke drevet bjørkeløv til fastelaven og til 17. mai. Pors er nordens svar på lavendel. Laurbærkransen i det gamle Hellas var kanskje begynnelsen på vår tids tradisjon med å bruke kranser både til sorg og til fest.

 

Viltvoksende pyntegrønt:
Kristtorn, barlind og einer har nok vært de mest ettertraktede planteslagene i Norge. Men i store deler av landet har en måttet spe på med granbar, furubar og lyng. Nyutsprunget løv har en også gjort bruk av i hele landet. I tillegg har folk til alle tider sanket lyng, mose, lav og markblomster for å pynte til høytid og fest.

 

Pyntegrønt som handelsvare:
Det er vel ingen som kan tidfeste når vi begynte å handle med pyntegrønt. Behovet har gradvis oppstått, og bønder med rikelig tilgang på viltvoksende busker og trær har klippet, buntet og bragt det til torgs. Særlig kristtorn og barlind har betydd mye for inntekten på gårdene i de regionene hvor plantene vokser.

 

Produksjon i Norge:
I dag dyrkes et bredt spekter av pyntegrønt på gårder langs norskekysten fra Østfold til Ålesund. Det er en arbeidskrevende produksjon som krever både de riktige arealene, egnet klima og en høy grad av kompetanse. Det er også store etableringskostnader ved anlegg av pyntegrøntplantasjer. Foreløpig importerer vi mer enn vi dyrker selv, til tross for at forbruket pr. person knapt er 25 % av hva det for eksempel er i Tyskland.